Lets buzz 25 år

Let`s Buzz 25 år 1991 - 2016


Hvordan startet interessen din for tatovering?

Tomas Brudvik: Jeg likte Punk og Rockabilly og mange av de artistene jeg elsket hadde tatoveringer. Spesiellt Stray Cats var en tidlig inspirasjon, både med klær, hår og tatoveringer. En god venn var hos Micky Sharpz i Birmingham og tatoverte seg i 1987. Han jobbet på den legendariske platebutikken Apollon i Bergen, hvor vi hang hver ettermiddag. Da jeg så den nye tatoveringen hans fikk jeg et adrenalinrush og tenkte –«Fy faen så stilig. Jeg MÅ tatovere!» Og det var uten tanke på at det skulle bli en yrke eller noe å leve av. Det var rett og slett en åpenbaring.  Jeg ringte utenlandsopplysningen, fikk nummeret til Micky Sharpz og kjøpte mine første tatoveringsmakiner av han..

Hvordan oppsto navnet til studioet?

TB: Som platesamler og elsker av Amerikansk musikk valgte jeg en tittel fra et av «the Blasters» album «Hard Line», Hard Line Tattoo hørtes veldig bra ut til jeg fikk noen kataloger jeg hadde bestilt fra USA, adressert til «Hard Time Tattoo»!  Vel, samme dag bestemte jeg meg for å gå for et annet favorittbands album «Let`s Buzz!» av «The Paladins». De er venner og har vært innom studioet, noe som var spesielt både for dem og meg.

Hvordan var tatoveringsmiljøet i Norge den gang?

TB: Da jeg startet visste jeg bare om 8 som tatoverte i Norge. Det var ingen studio i Bergen og uten de muligheter som finnes med internett i dag var det vanskelig å finne nyttig informasjon. Jeg skaffet meg boken «Tattooing from A-Z» av Huck Spaulding, en bok mange fra min generasjon tatovører har lest tidlig i karrieren. Når vi har gjestetatovører sitter vi ofte og mimrer ved å gå gjennom boken. Det er mye nyttig informasjon men også mye hysterisk morsomt sett i et tidsperspektiv. 
De tatovørene jeg traff på 90-tallet var alle hyggelige og veldig interessert i faget. Vi har hatt et unikt godt klima blant norske tatovører.

Hva er de største forskjellene fra 25 år siden?

TB: Det tekniske utstyret i dag er langt bedre. Både når det kommer til tatoveringsfarger, maskiner, strømforsyninger, kopimaskiner og stensilmakere. De to sistnevnte fikk jeg ikke før etter 5 år. Og selvfølgelig er internett og photoshop et must i dag, både når det gjelder kommunikasjon, referanser og billedbehandling.   Minuset er at en utstrakt mangel på originalitet, mye «inspirert av» og lette løsninger. Mange tatovører henter inspirasjon fra hverandre istedenfor å ha referanser til tradisjonell billedkunst og illustrasjon. På den annen side velger kundene idéer fra en utømmelig referansekilde, noe som gjør arbeidsdagen variert og artig. Som tatovører i en forholdsvis liten by har vi måtte tatovere innen alle stilarter og temaer. På den måten gjenspeiler vi verden i dag, hvor alle innflytelser, trender og idéer kommer raskt og blander seg ofte på en unik og bra måte. Det blir liten tid til å spesialisere seg, og ens personlige uttrykk er en blanding av realisme, tradisjonelle motiver, album covre, pop-kunst mm. Vi lever i en spennende tid som er en slags ny-renessanse.
 Men vi merker også at samfunnet har endret seg i en retning av reguleringer og kontroll. Mange er ansatt i stat og kommune for å «kvalitetssikre» alt fra timelister, regnskap, tatoveringsforskrifter, HMS ol.  Kravene er så omfattende at mye innen personalrutiner og økonomi må settes bort til kvalifiserte firma, noe som tar tid og er kostbart. Det er et nødvendig onde, og den minst hyggelige delen av jobben.

En forandring er høyere antall kunder og mye større motiver enn før. Det er nok mye lettere å starte med dette nå enn hvordan det var. På samme måte som jeg sto på skuldrene til de som hadde tatovert før meg. Jeg har en voldsom respekt og takknemmelighet for pionerne innen faget. Hjertet mitt er nærmest den vestlige tradisjonelle tatoveringen. Både i motivvalg, symbolikk og tegnestil.

Hva har 25 år i dette yrket gitt deg?

TB: Dette er absolutt mer enn et yrke. Det er en livsstil som gjennomsyrer alt jeg gjør. Det har gitt meg verdens beste jobb hvor jeg kan tegne, høre på musikk og bli kjent med mennesker gjennom å være nær dem og tilbringe mange timer sammen. Det har gjort meg forståelsesfull ovenfor andre mennesker, og jeg har lært meg selv bedre å kjenne gjennom å møte og verdsette andre mennesker som er ulik meg selv. Uten tatoveringsyrket hadde jeg trolig ikke møtt min kjære Sandy. En svært dyktig, hardtarbeidende tatovør som alle kunder elsker. Vi er heldig som får dele dette sammen.

Det jeg elsker mest er de daglige utfordringene hvor tegning, tatovering og kommunikasjon med kunden skal ende i et permanent merke på hud. Som ved maling og tegning er det ingenting som er lett eller enkelt. Man legger listen høyere og høyere og klatrer på den kompetansen man har opparbeidet. Det er alltid noe nytt å lære, noe som kan bli bedre. En evig rundgang med vurderinger og valg, tvil og søken.  En klar bevissthet av å skape i øyeblikket. At bildet blir til der og da.  Kravet til kvalitet over noe som skal leve sammen en person resten av livet. Jeg tror på positive motiver og at stemningen skal være god når tatoveringen lages. Vi tatoverer stort og smått i alle stiler og har ingen tanker om at noe er for simpelt for oss. Møtet med kunden er viktig. Det er en stor dag for dem.

Hvordan fungerer studioet i dag?

Vi sitter to og to på egne rom. Det er greit med tanke på litt privatliv for kunden og våres egne musikkvalg. Piercingdelen har egen inngang og styres selvsikkert av Sjalg Otto Hansen. Han er også studioets ansikt utad når vi får henvendelser.
Vi er en god gjeng som trives sammen. Jeg er veldig takknemlig for å kunne jobbe sammen med trivelige og dyktige folk. Christine og Toschie har vært her i 9 og 15 år, Mikal og Ingrid kom her i februar. Vi satt igjen med en sorgfølelse da Jannicke som har jobbet her i 20 år startet for seg selv tidligere i år. Man blir som en liten familie, både på godt og vondt.
Vi har også hatt flere gjestetatovører innom. Det er et internasjonalt miljø hvor ”alle kjenner alle”. De som har vært her elsker byen og naturen rundt, samt et spennende musikkmiljø rundt Garage og Apollon.

Hva med fremtiden?

TB: Vi skal fortsette å utvikle oss, bli bedre og ha det mer moro sammen. Samtidig vil jeg takke alle som har jobbet her, og alle kunder vi har hatt disse 25 årene. Uten dere hadde ikke dette vært mulig!